Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole

Abstract

I en tid der den norske skolens oppdrag og rolle for fremtiden er oppe til diskusjon og revidering (NOU 2015:8), trer den kontinuerlige forhandlingen mellom fagenes tradisjon og nye strømninger tydelig frem. Denne artikkelen søker å bidra med kunnskap om sentrale aspekt i norskfagets litteraturarbeid ved å studere hvordan avgangselever i videregående skole fremstiller det som faglig praksis. I to retrospektive gruppeintervju rekontekstualiserer elever den litteraturfaglige praksisen de har møtt i skolen og sin egen utvikling innen rammene for denne. Artikkelen søker å besvare hvordan elevene beskriver praksisens deltakere, handlinger og ressurser, samt hvilke faglige kjerneverdier som strukturerer elevenes bilder av praksis. Studien viser at elevene peker på en spenning mellom rammer i undervisningen som leder i retning av og bort fra en form for faglig kjerne, og at de forholder seg ulikt til denne spenningen. På tross av ulike preferanser og forholdningssett, peker elevene sammen mot kombinasjonen av arbeid med utfordrende tekster over tid og med ulike arbeidsformer som situasjoner kjennetegnet av dybdeforståelse, tolkningsmangfold, kritisk tenkning og deltakelse – situasjoner som er i tråd med bildene elevene tegner av en faglig kjerne. Artikkelen argumenterer for viktigheten av å forstå elevene som deltakere i det litteraturfaglige praksisfellesskapet.

English abstract

Practices in Literary Education: Graduating Students' Retrospective Look at Working with Literary Texts at the Upper Secondary Level

The discussion and revision of the Norwegian school’s role and mission for the future (NOU 2015:8) draws attention to the ever ongoing negotiation between tradition and trends in the disciplines. This article seeks to contribute to knowledge on central aspects of literature education within the subject of Norwegian in upper secondary school, by studying how matriculating students describe this practice. In two group interviews, these students recontextualise, retrospectively, the literary practice which they have encountered in school and their own development within the frames of this practice. The article investigates how the students describe the participants, actions and resources of the practice, and the core values that structure their descriptions of the practice. The study indicate that the students experience a tension between the different frames in teaching practice, that lead towards or away from the subject core, and that students behave differently when experiencing this tension. Despite variations in preferences and behaviour, the students are in accord in describing how a combination of work with challenging literate texts over time and with different ways of working, lead to situations characterised by deep understanding, multiple interpretations, critical thinking and participation – all aspects in line with their conception of the disciplinary core. The article argues for the necessity of considering the students as participants in the literary community of practice.