Nasjonal prøve i lesing på ungdomstrinnet for en gruppe norskfødte elever med innvandrerforeldre

Abstract

I denne studien undersøker vi resultatene på den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn til en gruppe norskfødte elever med innvandrerforeldre (N = 16). Gjennomsnittlig skåret disse elevene langt lavere enn landsgjennomsnittet; de var overrepresentert på de laveste mestringsnivåene og tilsvarende underrepresentert på de høyeste. Her forsøker vi å finne årsaker til disse forskjellene slik at det kan bli lettere å finne tiltak for å utjevne dem. Først undersøker vi om deltakerne har en annen svarprofil enn landsgjennomsnittet, og deretter forsøker vi å finne trekk ved oppgavene som kan forklare hvorfor de skårer likt med landsgjennomsnittet på noen oppgaver, og langt under på andre. Dataene vi presenterer er dels basert på Utdanningsdirektoratets resultatrapportering (PAS) og dels egne analyser av de oppgavene der elevenes resultater viste minst og størst differanse til landsgjennomsnittet. Elevene er deltakere i et longitudinelt forskningsprosjekt som tar i bruk både kvantitative og kvalitative data, og i drøftingsdelen i denne artikkelen trekker vi også inn data fra intervjuer med elevene om deres deltakelse på nasjonal prøve i lesing. I intervjuene fortalte elevene at de særlig tok i bruk én bestemt strategi når de deltok på leseprøver: først lese spørsmålene, deretter lete etter svar i tekstene. Her stiller vi derfor spørsmål om denne letestrategien kan ha innvirket på deltakernes resultater, og undersøker trekk ved oppgaver og tekster som vil være sentrale hvis man skal lykkes ved bruk av denne strategien: plassering av informasjon, lokalisering av informasjon og informasjonens transparens. Analysene viser at elevene klarer seg godt sammenliknet med landsgjennomsnittet på oppgaver som er tilpasset en slik strategi, og tilsvarende dårlig på oppgaver som vanskelig lar seg løse med en slik strategi. Samtidig viser resultatene tegn på at flere av deltakerne leste med forståelse når strategien hadde ført dem til relevante tekstavsnitt. Studien reiser derfor spørsmålet om elever som velger en slik strategi, som i liten grad er tilpasset prøvekonstruktet, skårer for lavt i forhold til potensialet sitt og peker på behovet i skolen for å øke kunnskapen om og ferdighetene i å velge riktige lesestrategier i møte med ulike tekster og ulike lesesituasjoner. Dessuten bekrefter studien tidligere forskning som viser at vokabular ofte er en kritisk faktor for leseresultatet til elever med minoritetsspråklig bakgrunn.

English abstract

National test in reading in lower secondary school of a group of Norwegian-born pupils with migrant parents

In this study, we examine the results of the national test in reading, grade 8, of a group of Norwegian-born pupils with migrant parents (N = 16). On average, these pupils scored lower than the national average; they were overrepresented at the lowest mastery levels and correspondingly underrepresented at the highest. Here, we try to find the reasons for these differences so that it can be easier to find measures to even them out. First, we investigate whether the participants have a different response profile than the national average, and then we try to find characteristics of the tasks that can explain why they score equally with the national average on some tasks, and far below on others. The data we present are partly based on the Directorate for Education and Training’s performance reporting (PAS), and partly on our own analyses of the tasks where the pupils’ results showed the smallest and largest difference to the national average. The pupils are participants in a longitudinal research project that uses both quantitative and qualitative data, and in this article, we also include data from interviews with the pupils about their participation in the national test in reading. In the interviews, the pupils said that they used one specific strategy in particular when participating in reading tests: first read the questions, then look for answers in the texts. Here we therefore ask whether this search strategy may have affected the results of the participants and examine characteristics of tasks and texts that will be central if one is to succeed in using this strategy: the placement of information, the location of information, and the transparency of information. The analyses show that the pupils perform well compared to the national average on tasks that are adapted to such a strategy, and correspondingly poorly on tasks that are difficult to solve with such a strategy. At the same time, the results show signs that several of the participants read with understanding when the strategy had led them to relevant passages of text. The study therefore raises the question of whether pupils who choose such a strategy, which is not well adapted to the test structure, score too low in relation to their potential and point to the need in school to increase knowledge about and skills in choosing the right reading strategies in the encounter with different texts and different reading situations. Moreover, the study confirms previous research showing that vocabulary is often a critical factor for the reading test results of pupils from minority language backgrounds.