Kart- og stedstegning som litterær respons

Abstract

Artikkelen er en komparativ analyse av 38 kart- og stedstegninger laget av fjerdeklassinger i forbindelse med to separate litteratur-intervensjoner med utforskende undervisningsdesign. Med utgangspunkt i litteraturgeografiske og kognitive perspektiver analyserer vi elevenes stedsuttrykk og undersøker hvordan disse forholder seg til geografien i de litterære foreleggene. Avslutningsvis diskuterer vi didaktiske implikasjoner. Analysen viser at elevene produserer sjangerspesifikke tekstverdener, identifiserer kronotoper og viser frem tekst- og sjangerspesifikk estetikk. Et særlig funn er at «Askeladden og de gode hjelperne» som reisenarrativ ser ut til å begunstige forståelse av narrativ struktur, mens Sunnaneng utløser en sterkere estetisk respons der elevene fremhever kontrasten mellom de to parallelle verdenene i fortellingen. Studien gir innblikk i elevers lesing, og analysen bekrefter kognitive studier som tyder på at tekster som appellerer til flere sanser utløser sterkere forestillinger.